En minifoto dag.

I går hadde jeg en minifotodag.

 

I går var jeg ute noen timer og tok litt bilder. 
Jeg så en foss for noen uker siden, men fikk ikke muligheten til å fotografere den. Hadde for liten tid og det var 
dårlig vær.

Men i går, da tok jeg meg tid, fant en god vei ned til bunnen av fossen og fikk stilt meg opp.
Jeg tok bilder fra flere forskjellige vinkler.
Her er noen av bildene:





Når jeg skulle tilbake til bilen, gikk jeg langs bekken på oversiden av fossen og kom til dette stedet,
og jeg måtte jo da ta et bilde av det og:



Når jeg kommer meg tilbake til bilen kjørte jeg hjemover igjen, men tok meg en liten tur innom Ormhillern for 
å se om det var noe å ta bilde av. Er ofte mye fugler, blomstrer og insekter å ta bilde av.

På vei ned til Ormhillern, så er det en veps/bie som var villig til å stå modell for meg:






Håper ikke stakkaren har pollen allergi :-P

Det var også to "blomstrer"  som var litt litt modell også:





Ble et veldig kort innlegg i dag. 
Men håper bildene falt i smak.

Takk for at du leste gjennom eller bare bladde gjennom og så på bildene. 

Del gjerne med venner.

Følg meg her eller på 
Instagram: www.instagram.com/stenehjem.photo

 

Mine første foto oppdrag.

Mine første foto oppdrag. 

 

Vi nærmer oss slutten av mai, og mai måned har vært fylt med nye utfordringer. Jeg har tatt på meg foto oppdrag. 
Det hele startet med at jeg ville prøve meg litt som fotograf for folk, da jeg kun har fotografert under konserter, 
musikaler og lignende.

Men i slutten av april så reklamerte jeg litt for meg selv og responsen var mye større en forventet.
Jeg tenkte primært å ta bilder av konfirmanter, så jeg får øvet meg på å fotografere folk og fe.  
Men som jeg sier, responsen var større enn forventet. Etter første post av reklame på ulike medier, så hadde jeg allerede 4-5 forespørsler.
Alt fra dåp, konfirmasjon og bryllup. 
Det hele startet med en dåp. Jeg ble kontaktet og avtalte hvilken krike, dåpsbarn og klokkeslett.
Jeg stilte opp i kirke og snakket med vedkommende som bestilte oppdraget.

Gudstjenesten starter og jeg tester linser med og uten blitz. Jeg kommer frem til at jeg ikke vil bruke blitz. 
Det var flere årsaker til det. Det kan skremme eller være til ubehag for dåpsbarnet, men også prest og faderne.
Det ble da fotografering fra plassen jeg satt på og under ukontrolerte lysforhold. 
Etter selve gudstjenesten tok vi bilder i og utenfor kirken.
Jeg fikk tilbakemelding om at de var veldig fornøyd med bildene de fikk.

Bilde ble litt mørkt, men passet bra i svart hvitt syntes jeg. 

Dette var i månedsskiftet april mai.
Videre dagen etter hadde jeg en konfirmasjon som egentlig var søndagen, men pga dåpen som var avtalt først,
ville konfirmantens mor at vi skulle ta bildene dagen etter, det var rød dag, så det passet bra uansett, og de ville ha meg som fotograf.
Det var veldig kjekt, for da fikk jeg testet meg på konfirmantfotografering også.
De ønsket å ta bilder sammen med en veteran bil (og den var strøken) på verksted og ute. 
Jeg møter de ved verkstedet de ønsket å ta bilder i, vi hilser og snakker litt om hvor ute de ønsker å ta bildene,
for rett utenfor der verkstedet  var, så var det primært bare lager og butikk bygninger, ikke akkurat noe "vakker" bakgrunn.
Da sa jeg at kanskje de viste om noe sted med skog, fjell eller vann i nærheten som vi kunne være. De hadde et sted som var mulig, tomten
til farens barndomshjem. 
Vi ble enig om at vi dro der etter vi hadde vært inne på verkstedet. 
Vi går inn på verkstedet og tar mange bilder. Det ble veldig mye bra bilder.

Etter verkstedet reiste vi til faren barndomshjem, som hadde en fantastisk beliggenhet.
Med skog, mark, fjell og utsikt rundt oss.

Vi tar et par en god del bilder med bilen på beliggenheten.

Konfirmanten med veteranbilen.


Jeg spør om vi skal ta noen "vanlige" konfirmant bilder uten bilen også og om vi skulle gå litt oppover i marken. Da sa de at det var en 
flott tidligere bål sted der vi gjerne kunne ta litt bilder. 
Så vi gikk i 2 minutter og kom til stedet og igjen, et veldig flott sted. Men nå liker jeg godt naturlige omgivelser, mye mer fremfor bilder 
i studio. 
Vi kommer frem og jeg ser meg litt rundt og forteller konfirmanten om hvor han skal plassere seg og hvordan han skal stå. 
Vi knipser MANGE bilder i 30-45 minutter. 

Konfirmanten på vei ned fra en stor stein.

Her ville jeg ha beina litt ufokusert og selve konfirmanten i fokus. 

Etter fotograferingen avtaler jeg litt om levering av bilder og takker for meg. 
Det gikk med rundt 15 timer redigering til dette oppdraget.

Neste oppdrag etter dette er et bryllup.
Et vakkert ungt par har giftet seg, og brudgommens mor kontaktet meg og ønsket at jeg skulle ta bilder av de.
Dette var på Fagernes Yatch klubb. En fantastisk beliggenhet 10 minutter utenfor Bergen. 
Dette var en fredag. Jeg hadde vært på jobb tidligere den dagen og var redd for å ikke nå til oppdraget i tide. Avtalen var 17.30
Jeg var ferdig på jobb 15.30  den dagen, og i redsel for å ikke nå bryllupet som er 45 minutter unna der jeg jobber, så reiste jeg med en gang. 
Det pleier å tar over en god time å reise innover til Bergen fra Sotra når det er rushtid, men jeg traff ikke noe rush, og var fremme rundt 1 time 
før jeg skulle være der. Det gav meg vell og merke god tid til å sjekke locations.
Jeg finner mange potensielle steder, men bestemmer ikke noe før jeg snakker med brudeparet, og de var enig.
Vi endte opp ute på en flytebrygge med sjø, fjell og trær i bakgrunnen. 
De hadde ikke mange tanker om hvilken type bilder de ønsket å ta, uten om at bruden hadde et ønske. 
Dette:

De ville ha bilder med stolene sine med Mrs og Mr bakpå.
 

Jeg tok også en god del "vanlige" bilder av de men masse smil, kyss og kjærlighet. Slik bryllupsfotografering skal være.


Det var lett å se at de var forelska. 

Skål for brudeparet.

Vi tok mange flere bilder, der iblant "effektbilder" med ting jeg tok med som ble råkule, men jeg velger å ikke poste de her for de skal være min lille hemmelighet. På slutten spurte jeg brudeparet om de ville tar flere bilder eller om de var "mett", så ler de og sier:
"Problemet er at vi ikke er mett, men veldig sulten"
De hadde ikke spist på mange timer og ville spise.  
Men vi satt igjen med MANGE bra bilder. Så jeg snakket med brudgommens foreldre om hvordan levere.

Neste oppdrag var konfirmasjons og søskenfoto. 
Det var konfirmant med bror og søster.
Dette var et veldig morsomt og kjekt foto oppdrag fylt med tørre vitser og kommentarer som det var en fin fyr når vi tok bilder med 
et fyrtårn. 

Jeg mener det var to flotte fyr(er) her :-P

Denne søsken gjengen her virka som en veldig samme sveiset gjeng som fikk hverandre til å le, smile og ha det veldig kjekt.


Det var mye "tull" på helt riktig måte med disse, som førte til VELDIG flotte og morsomme bilder. 

Etter dette var det enda et nytt konfirmasjonsfotografering, men der har jeg ikke spurt om tillatelse til å bruke bildene, så det poster jeg ikke fra.

Men så hadde jeg 2 konfirmasjonsfotograferinger samme dag. 
Der har jeg en godkjenning til å bruke noen bilder.

Det var av denne konfirmanten



Dette oppdraget var veldig kjekt, for endelig en i bunad. For farger gjør bilder enda finere.
Her var et litt større oppdrag enn vanlig konfirmant fotografering. 
Disse ønsket familie fotografering, lokal og noe av maten. 
Det gjorde jeg jo selvfølgelig. Det er jo bare en ekstra utfordring og mer å jobbe med. 




Jeg  leverer alltid alle bildene mine i farger og svart hvitt, så kan de som skal bruke bildene velge hva de vil bruke. 
Jeg faller som dere ser over som oftest på å bruke svart hvitt bilder.



Denne typen bilde er mest vanlig å ta i bryllup, men jeg sa jeg kunne ta et slik bilde nå, så kunne de ta i bryllupet også, så kan de se
og sammenligne de da.

Og som nevnt, tok jeg bilder av maten også




Så til det siste oppdraget jeg har hatt denne måneden. 
Nyfødt fotografering.
Dette var en gutt som var 9-10 dager gammel når jeg tok bildene. Herlig liten gutt.



Denne lille herligheten sov nesten gjennom hele fotograferingen.

Våkna innimellom og gjespet litt


Viktig å strekke seg når man våkner litt.

Men nå er jeg, litt sånn som barne lei, den var lei meg og jeg er lei av å skrive :-P
Her er fotobevis på at han var dritt lei meg:


Ha viste meg fingeren. :-P

Skal bare fortelle litt om hvordan oppdrag med meg er.
Jeg stiller til ønsket sted, tar bilder til begge parter er fornøyd (innenfor rimlighetens grenser)
Jeg ber om at de som bestiller fotografering tar med minnepenn på 4 GB og oppover.
De får da "alle"  bildene som er bra, alt fra 50-150 bilder. 
Jeg tar alle bildene i Raw format, og redigerer i alle jeg bildene jeg sitter igjen med i både farger og svart hvitt. 
Så sender jeg eller møter og leverer til de som har bestilt fotografering. 

Bildene her er komprimert og ikke like god kvalitet som bildene egentlig blir. Bruk av disse bildene uten tillatelse vil bli anmeldt.

Takk for at du har valgt å lese eller bare bla gjennom å se på bildene. 

Følg meg gjerne her eller på instagram:  www.instagram.com/stenehjem.photo


Del gjerne. 

 

Fotograf for Prebz og Dennis

Jeg var fotograf for Prebz og Dennis.

 

Datoen er 8.mai. Jeg er på jobb og en kollega av meg spør om jeg vet hvem en youtuber fra Karmøy er, 
noe jeg absolutt ikke hadde noe peiling på. Men, jeg har en bekjent som er youtuber, så jeg sendte han en melding på youtube.
Denne bekjente er altså da Preben, fra youtube duoen, (eller 4-5 kløveren siden de er jo flere) Prebz og Dennis.
For dere som ikke vet hvem det er, så er det Norges største youtubere og har blitt kåret til årets youtubere. 
Han kunne selvfølgelig svaret på hvem denne youtuberen var, og jeg sa det til kollegaen min, og tok selvfølgelig all ære for det :-P

Samme dagen ser jeg på instagram at Prebz og Dennis skulle ha liveshow på Oasen senter i Fyllingsdalen. Noe som passet bra
siden jeg allerede hadde vært i samtale med Preben, så snakket jeg litt mer med han, og plutselig skulle jeg ta bilder for de på 
dette liveshowet. Liveshowet var 11. Mai.


Her har Prebz akkurat (dessverre) tapt mot Dennis, Bambles store sønn, på hjemmebane. 

Torsdagen kom, og jeg pakker kamera utstyr og reiser innover til Fyllingsdalen. 
Jeg ankommer, og snakker litt med Prebz før de kommer for å ha lydsjekk. Det koker på Oasen senter. Jo nærmere vi kommer liveshowstart,
jo flere fans dukker opp. 

Dennis på vei til lydprøve. 

Prebz under lydprøve.


Mange av fansen valgte å bruke ventetiden på å kjøpe kule faneffekter. 
Alt fra capser, t-skjorter, gensre, armbånd og mye mye mer selges som varmt hvetebrød.
(har flest voksne lesere, derav varmt hvetebrød, men det betyr MANGE og fort)
Salgspersonen har kjempekontroll, utrolig service innstilt og hjelper alle med et stort smil om munnen. 



Prebz og Dennis T-skjorte.

Prebz og Dennis caps.


Kjører litt reklame for de, selv om de helt sikkert ikke trenger det, men alt fra Prebz og Dennis kan kjøpes på www.rakkerklaer.no/ 
Løp og kjøp.

Så starter showet.
De entrer scenen som de stjernene de er, til fullstendig øredøvende skriking og gledes jubel. 
Ruben dokumenterer alt på mobilen sin


Litt ufokusert bilde, ja jeg vet :-/

Showet starter. De kaster gaver til fansen, snakker til de og gjør som gode opptredere på scenen gjør, får med publikum.
Publikum er i fullstendig ekstase, og gjør alt for å få tak i det som kastes av scenen.


Dennis sjekker at alle er til stede.

De skal snakke til publikum, han en intern konkkuranse i et spill, og vinneren skulle møte en fra publikum og avslutte med en kahoot.
 
Som jeg nevner under øverste bilder, Prebz tapte. 
Men hvordan taper en så dyktig spille, på hjemmebane? 
Jo, nå skal dere få se. 



Dennis juksa!!!! Men kan ikke forvente mer av en som er født i Hardstad og er fra Bamble. 
Dette spillet gikk på tid skjønner dere, og når det var Prebz sin tur, ja, da var Dennis er real juksemaker. 
Her stresser Prebz veldig, for tiden begynner å gå ut.



Og det skjedde det som måtte skje, (når Dennis jukser) Prebz taper. 
Her innser de det.




Du skulle tro dette var straffen:



Men nei, det var ikke straff å sniffe skoen til Ruben. Det var bare sånn det ble etter et spørsmål på Kahoot. 

Etter showet er det selvfølgelig tid for at ALLE skal få komme opp på scenen, hilse, får autograf på det de har med seg og selvfølgelig det 
viktigste, selfier! 



Det skrives autografer på rullebånd så alle får.



Og som nevnt, det viktigste, SELFIE!!!!!



Dette var et veldig gøy foto oppdrag. Det er så kjekt av så kjente personer, er så utrolig folkelig og jordnær. 
Og nå kan jeg jo si at jeg har vært fotografen til Prebz og Dennis, å det er ikke noe alle kan.

Neste blogg innlegg blir om alle andre foto oppdragene jeg har hatt. 
Her vil det bli alt fra nyfødtfotografering, dåp, konfirmasjon og bryllupsfotografering. 



Tusen takk for at du tok deg tid til å lese/bla gjennom innlegget. 
Det gjerne og/eller følg meg her.

Kan også følges på instagram: www.instagram.com/stenehjem.photo/

 

Verdenscupfinale i Big Air, Myrkdalen

Verdenscupfinale i Big Air. 

 



Jeg var heldig å var tilstede i Myrkdalen samme uken som det var verdenscupfinale i Big Air.
I anledning leirskole via jobben min var jeg i Myrkdalen. 
Det var kun tilfeldigheter som gjorde at jeg var tilstede å fikk tatt bilder.




I følge wikipedia er big air: 

en konkurransegren innen snøbrettkjøring og skiidrett. Utøveren setter utfor et større hopp med lang lufttid og høyde og gjennomfører sine triks (blant annet skruer og såkalte "grabs" som innebærer at utøveren tar tak i skiene eller snøbrettet).

Under konkurranser bedømmes utøveren etter flere kategorier. Vanskelighetsgrad, høyde og landing, samt en stilbedømming av hele utførelsen.





 

Og ja, høyde og lifttid ble det. 
For meg virker dette som galskap. Men for en rå galskap dette er. 
Når du står litt nedenfor og på siden av hoppet, og hoppet er 10 meter høyt, og bakken de skal lande på
er så og si nesten rett ned, da føler du deg liten. 
Å når du da ser disse folka som begynte lengre opp, gir full gass mot dette hoppet, og ikke nok med at de bestemmer seg for å hoppe, de
skal jo også krysse skiene, ta saltoer og generelt andre sinsyke triks. 

Bare for å vise litt av størrelse på bakke og hopp:


Her er han opp ned på vei over kulen. Kanskje 4-5 meter over bakken.

Det må jo bare hylles at folk tør og vil gjøre slik som dette for å ha det gøy, og for å underholde andre.

Slenger med en del bilder til:

















Disse bildene ble tatt onsdagen. 
Det var kun testhopp. Prøving av hoppet.
Det var i begynnelsen veldig grått og overskyet, men små snøbyger innimellom.

Men så kom solen og den blå himmelen.









Så har vi siste bildeserien. Her ser dere faren ved sporten. 
Denne mannen hadde hoppet dette hoppet mange ganger nå, han hadde utført noen utrolig triks
og hopp i 15-20 minutters tid.

Så gjør han et utrolig hopp med et vanvittig triks, men....













Her innser han at dette ikke vil gå:
















Når han stoppet og skli, reiste han seg opp, hoppet/hinket med en sko og en ski opp til den andre skien, plukket den opp, stod på en ski ned og 
trakket på seg skien igjen. Klar for ny runde. Så det gikk tilsynelatende veldig bra.

Takk for at du tok deg tid til å se på bildene og leste gjennom innlegget.

Følg meg gjerne her inn og på instagram: @stenehjem.photo

Del gjerne.

Ørn i Øygarden.

Ørn i Øygarden.

 

Endelig skjedde det!!! ENDELIG!!!!!!!!
I de 2 årene jeg har drevet med foto har jeg hatt ett ønske om å ta bilder av ørn her i kommunen.
Og joda, jeg har fått tatt bilder av de før. Men på tidligere bilder har 
kvaliteten vært så pass lav at jeg ikke har gjort noe stort ut av de. 
Men i dag skjedde det!


Et bilde fra i dag. 


Men først må jeg fortelle.
Etter jeg begynte med speilreflekskamera, så har jeg ofte tenkt, ta med kameraet når du skal ut å kjøre nå, for det 
kommer nok til å være noe å ta bilde av. 
Men, så er jeg den tosken jeg er, og lar vær å ta med kameraet. Det blir jo bare stress.
Og hva skjer da? Jo, enten er vannene rundt i kommunen speilblank eller så kommer det lavtflyvende ørn!
Dette skjedde OFTE!
Så jeg bestemte meg en periode at skulle jeg ut av huset, så skulle kameraet være med.
Og sagt, så gjort. Kamera og zoom objektivet mitt (Sigma 150-500mm) var ALLTID med i bilen.
I 2 måneder gjorde jeg dette. Pakket med meg monopod, kamera og zoom objektiv.
Så jeg noe ørn? Nei.
Så vell på det beste noen måser eller kanskje en kråke.
Så etter den å perioden slutta jeg. Jeg ble nesten litt skuffa hver gang når jeg ikke så noe ørn.

Og hva skjer første gang jeg kjører etter jeg har gitt opp? Jo, 2 ørner svever stille og rolig 6-7 meter over bakken, lenge. 
Bittert? Ja. Kun min egen feil? Ja. 
Etter det har jeg hatt kamera sporadisk med meg.

De siste 2 ukene har jeg uten kamera sett MANGE ørn, og de fleste har fløyet så lavt at jeg kunne ta utrolige bilder. 
Men selvfølgelig uten kamera eller objektiv. 
Men de siste 2 dagene så har jeg hatt med alt kamera utstyr. 
Og i dag skjedde det. 
Jeg kommer kjørende mot Turøy og på himmelen ut mot Turøy sirkulerte en stor ørn. 
Jeg kjører inn mot Turøy, og stopper. Ut av bilen, opp med kamera og zoom objektiv og knipser 40-50 bilder. 
Og på kameraskjermen ser disse bildene utrolig ut. 
Men nei, de var ikke de beste. 


Litt uklart og litt iso forstyrrelse. Den svevde ganske høyt og bilde er croppet.

 


Her og. Mye ørn. Ikke så veldig klart.


Etter 5-6 minutter svevde ørnen videre. 
Jeg ligger kameraet kameraet inn i bilen og kjører innover i Øygarden. Planen er å prøve å komme meg så langt nord i 
kommunen (Hellesøy) for å se etter stille vann for refleksjonsbilder eller om jeg er heldig, mer ørn.
Jeg kommer meg til Blomvåg/Dale, eller nærmere sagt Steinsvatnet, som viser seg og være blikk stille.
Jeg kjører inn til pumpestasjonen der og parkerte, gikk nedover til vannet og får tatt noen flotte refleksjonsbilder.
Dette er et stort vann, og er ikke ofte hele vannet er så stille som dette. 


Refleksjonen er veldig god.

Så refleksjon at om du snur bilde opp ned, ser du nesten ikke forskjell.

 

Jeg ser meg fornøyd med bildene, og skal trekke meg lengre ut i kommunen. Men i det jeg snur meg, sirkulerer en ny ørn 
litt bortenfor der jeg står. Jeg løper til bilen, finner zoom objektivet, slenger det på kameraet og knipser noen bilder.
De bildene tok jeg ikke vare på en gang, for ørnen svevde så høyt at når jeg croppet det, så ble det skikkelig dårlig.
Jeg kjører videre. 

Da gikk turen ikke lengre enn til Oen eller One om du er fra kommunen og er eldre enn 20 år, så må jeg svinge inn til siden.
For 10-12 meter over noen leiligheter, kommer det en stor ørn flyvende. 


Disse bildene er heller ikke av aller beste kvalitet, men uten tvil de beste bildene jeg har tatt av ørn. 







Det var utrolig gøy å få tatt disse bildene. 

Men, det mest spennende er ikke kommet enda. 
For det som skjedde imens jeg tok disse bildene var at det kom en kråken, og det må være en av de tøffeste kråkene
i universet. 
Denne kråken, som du vil se er hakket mindre enn ørnen, den angriper ørnen. 



Her ser du kråken biter i ene vinge fjæren til ørnen.
Og du ser den store størrelses forskjellen på fuglene. Og i denne "kampen" var uten tvil kråken tøffest.
Ved flere anledninger, som dere vil se på de neste bildene, angriper og biter kråken etter ørnen
og i fjærene til ørnen. Det eneste ørnen gjør er å skrike litt inni mellom.


Ørnen prøver å stupe vekk, men kråken hakk i hæl.


Prøver å komme seg unna, men denne kråken gir seg ikke.


Her slipper akkurat kråken vingen og ørnen skriker.




Kråken er hakk i hæl hele veien.






Her biter kråken etter halefjæren til ørnen.


Her henger kråken på vingen til ørnen i ca 3-4 sekunder før ørnen rister den av.

Etter dette beit ørnen etter kråken og kråken trakk seg unna. 
Og ørnen tok turen ut mot havet i vest.



Dette var en utrolig spennende og utrolig opplevelse. 
Syntes litt synd på ørnen da, som ikke bare blir angrepet av en lite fugl, men og har en hobbyfotograf som 
står på bakken litt under og roper: WOW!!! SYKT!! STEIKE!!! KA SKJER!! og tar sånn 100-150 bilder. (som jeg har tatt vare på 15-20 bilder av)

Dette var en fantastisk opplevelse. Og dette er ikke noe du opplever hvor som helst.
Jeg kommer fortsatt til å fortsette å "jakte" etter enda bedre bilder av ørnene her ute. 



Tusen takk for at du tok deg tid til å lese innlegget
eller bare sett på bildene. 

Følg meg gjerne på bloggen, 
eller følg meg på instagram
@stenehjem.photo
 

Makrofoto eller, "nærbilder"

Makrofotografering,
eller nærbilder for de som ikke vet. 

Makrofotografering er i følge wikipedia:  
et fotografi hvor objektivet har vært plassert svært nært motivet.
Primært det. 

Jeg vil hylle de som klarer å ta makrobilder "lett".
For jeg må si, å ta makrofotografi, det er for meg ikke en lett sak. 


Dette bilde under var jeg heldig med, for det var helt vindstill og jeg traff ganske bra med fokusen.



For det å ta makrobilder er som nevnt over, ikke en lett sak for meg. 
Jeg prøver veldig ofte. Men av 100 forsøk, kan jeg om jeg er heldig, sitte igjen med 2-3 bilder der jeg føler
fokusen er bra, motivet er bra og "bluren" i bakgrunnen er bra. 

Problemet for meg med makrofotografering er i hovedsak å finne fokusen og tatt bilde helt synkront. 
For i det hundredels sekundet jeg faktisk har klart å få fokusen, kan verdens minste lille vindpust 
bevege motivet en halv millimeter og fokuspunktet er flyttet og bilde blir ikke slik jeg ønsker.

Sånn som her. Her var hele mauren perfekt fokus på, og alt var kjempe.
Jeg trykker på utløseren og på kameraskjermen er bilde veldig bra.
Men når jeg ligger bildet inn på pcen for justering og redigering, så ser jeg, det er bare kroppen som 
er skikkelig i fokus. Mens beina, litt av hodet og følehornene (eller hva nå det heter) er ikke i skikkelig fokus.



Men alt i alt, så var jeg ganske fornøyd med bildet uansett. Dette var et av mine første forsøk på makrofotografering,
så ut ifra det, så er det ikke helt ubrukelig.
Dette bilde er fra samme dagen som bildet av mauren over:



Her var jeg litt heldigere med fokusen. Det var vindstille denne dagen. Men mauren var i mye mer bevegelse enn
dette flygende insektet. (Vet ikke hva det er)


Noen ganger er man mer heldig enn andre. 
Bildet som kommer etter denne teksten er et av de bedre, om ikke et av de to beste makrobildene.
Denne dagen var det litt vind. Jeg var ute på "hoggormjakt" (har et ønske om å ta noen råe bilder av orm i naturen, med zoom objektiv)
Men denne dagen som så mange andre, så var det ikke noe orm. 
Jeg gikk rundt i Alvøskogen som ligger i turstiene bak Alvøparken. 
Jeg tilbragte 2-3 timer på stiene der og håpet på hoggorm, men ingen.
Så da prøvde jeg på annen type foto, som da ble makro. Det verste jeg vet er å brukt mye tid på å ta bilder
og komme meg frem og tilbake, for så å ikke sitte igjen med et eneste bilde jeg ikke var fornøyd med.
Denne turen holdt på å bli en slik fototur. Men jeg forandra fokus fra ormjakt, til makrofotografering.
Og resultatet ble bra, syntes jeg selv iallefall.



Her har jeg fått fokusen på hele fluen. Man kan til og med ser "hårene" på beina og kroppen til fluen.
På originalbildet i full størrelse kan jeg til og med zoome inn og du kan se rutene i øynene. 
Så dette er uten tvil topp to makrobildene mine.



Denne vepsen er også et greit makrobildet. Litt ufokusert på ene vingen og bakdelen av kroppen. Men så 
er det så skarpt foran at du også her ser hårene på kroppen. 



Denne humlen er det (for meg) en litt morsom historie.
Bildet ble tatt sensommer eller tidlig høst. Det er vindstille, og jeg er igjen, på hoggormjakt i Alvøskogen.
Samme historie som i sted, ingen orm. Men det er en del insekter på blomstrene. 
Denne humlen lå stille på blomsten og som jeg trodde, slappet av. 
Jeg får tatt mange forsøk på å få et klart bilde. Dette er litt vanskelig, for det er litt vind denne dagen.
Men denne humlen ville virkelig fotografers, trodde jeg. 
Jeg ble litt overivrig og dunket borti humlen med objektivet. Humlen reagerer ikke. 
Jeg forstå ikke noe. Jeg har fått et bra bilde, så jeg blir da mer nysgjerrig. Hvorfor beveger ikke denne humlen på seg.
Jeg dulter litt i den med fingeren, og da er det som at den våkner, ser mot meg, blir redd og så flyr av sted. 
Sikkert mest morsom for meg.

Men tusen takk for at du leste dette blogg innlegget.

Del gjerne innlegget med dine venner.

Følg meg gjerne her på bloggen, og på instagram: www.instagram.com/stenehjem.photo/

Fotodag i Bergen og rundt.

Fotodag.


Skansendammen. 

 

I går hadde jeg som jeg pleier hver ferie en skikkelig fotodag, der jeg bruker hele dagen med kameraet.
Denne gangen var det uten tvil refleksjonens dag.
Jeg er veldig fan av blikkstille vann, som igjen gir perfekt refleksjon av fantastiske objekter. 
I tillegg til gode refleksjonsbilder er det en del "fosser" og bekker som er blitt besøkt også.



Christie mølle, en perle i Bergens området. 
Den ligger "bak" brannstadion.
Følger du veien oppover bak møllehuset finner du mange flotte bekker som går hele veien ned til 
brann stadion. Dette er et sted virkelig verdt å besøke. Det var ganske lite vann i 
bekken denne gangen.
Her er et par bilder til fra opp bak møllehuset.








Vann i bevegelse er alltid spennende og kjekt å få skikkelig til, spesielt i dagslys. 

I kanadaskogen ved Loddefjord er det en veldig flott foss. 
Mer et lite fossefall.
Ved den fossen er det en liten gapahuk som man kan sitte å grille. Når jeg stiller meg opp for å ta bilde
kommer det en gutt på 6-8 år nærmere og nærmere. 
Han sier litt flaut hei, mens han spiser på en liten grillpinne med marshmellows, svarer fint tilbake, hei.
Etter et lite minutt kom det et lite; har du lyst på marshmellows?
Rar som jeg er sier jeg: vettu hva, jeg er så rar at jeg ikke liker marshmellow, men tusen takk for at du spør.
Gutten smiler blid og fornøyd og går tilbake til foreldrene. 
Jeg fortsetter med å få satt opp kamerastativ og tar noen bilder og fikk et bra bilde. Jeg pakker sammen og gjør meg klar
for å gå. Jeg går 5 meter og ser på fossen og vil ta bilde fra denne vinkelen og. Jeg pakker ut kamerautstyret igjen
og begynner å sette opp. Jeg begynner å ta bilder, men irriterer meg over noen busker og greiner. Jeg setter på selvutløser,
løper rundt og holder vekk busker og greiner, får tatt noen bilder og blir fornøyd. (Ikke fornøyd nå når jeg ser på de:-P)
I det jeg tar på kameraet for å pakke sammen, så hører jeg en lite stemme bak meg: trenger du hjelpe?
Den herlige lille 6-8 år gamle gutten spør om jeg trenger hjelp, mens to stolte foreldre står å ser på.
Bilde ble iallefall veldig bra syntes jeg selv.
 




Men tilbake til det jeg skriver innledningsvis, refleksjonens dag. 
Ja, bilde helt i starten er bare et av en god del, og det viser at det virkelig var refleksjon og blikkstille.
Det er en utrolig god opplevelse når du kommer til et vann, og det er stå stille på vannet at det ser ut som noen 
har lagt ned et speil i stede for vannet. 
Når du får med himmel, skyer, trær og alt mulig i refleksjon i vannet. 
Dere kan jo snu bildet opp ned og se, det er ganske så likt begge veier. 


Her kjører jeg ofte forbi uten kamera, og det er speilblankt, kjekt når jeg har med kameraet og for slike bilder.


Dette er mellom sartor og sotrabroen. 

Det hender alt for ofte at jeg reise steder og bare tenker: nei, trenger ikke ta med kameraet, for 
det er nok ikke noe å ta bilde av, og sikkert ikke tid til det heller. Det er de dagene det faktisk
er speilblankt og jeg angrer noe latterlig. 
Da er det ekstra kjekt at det er speilblankt når jeg er på fototur. 


Statsråd Lehmkuhl ligger til kai, og i refleksjon fra en liten dam på kaien

 


Ulriken i flott refleksjon.

Jeg fikk avsluttet hele dagen hjemme i min egen kommune Øygarden, men et flott bilde av rongesundsbroen i 
solnedgang.



Tusen takk for at du tok deg tid til å lese hele blogginnlegget, eller for at du bladde ned til bunnen bare for å se alle bildene.
Uansett, tusen takk.

Del gjerne innlegget. 

Følg meg gjerne her inne og på instagram @stenehjem.photo

Vår og lysere tider.

Vår og lysere tider.

Vinteren er over, og vi er i gang med våren og lysere tider.
Jeg har lenge nå gått å ventet på mer lys og varmere vær. Ikke det at det har vært mye 
vinter her i Øygarden, med ca 4 "skikkelige" snødager. 
Det har vell strengt talt vært finere vær her i vinter enn det var i sommer, bare litt kaldere.
Jeg kommer til å savne mørket også. Muligheten for flotte stjerne bilder og nord lys blir mindre og mindre for
hver dag som går. 

Men det jeg vil savne mest med mørket er stålullfotografering.

 



Stålullbilder er noe jeg syntes er utrolig kjekt. Det å få til et godt stålullbilde er noe av det gøyere å få til.
Når jeg startet med stålullfotografing begynte jeg med vanlig stålull fra butikk med såpe, og det
er utrolig vanskelig å få fyr i. 
Såpen er med å motarbeide flammene som skaper gnistene i stålullet. 
Jeg fikk som regel alltid det til selv med stålull med såpe, men det kunne føre til 
blemmer på fingrene etter 100 forsøk på å få fyr med lighter.




Såpefri stålull er en "motarbeidende" faktor i stålullfotografering. Den andre er lyset.
Som bildet over viser, lyset gjør slik at stålullet forsvinner i lyset.
Når jeg tok dette bildet i vinter var det ganske mørkt for øyet, måtte bruke lommelykt for å se
hva jeg holdet på med. Men når bildet var tatt, så var det mye lysere enn først antatt.
Gatelys er også en utfordring. Jeg så for meg spektakulære bygninger med stålull foran, det må
virkelig være et fantastisk syn. Å det er det nok og. 
Men jeg følte ikke det ble så bra som ønsket.



Johanneskirken i Bergen. Et fantastisk syn og er fantastisk plassert i Bergen. Her tenkte jeg
at det ville bli fantastisk å ta bilde med stålull. 
Og joda, bildet ble greit det. Men har og stjeler lyset veldig stålullets lys og farge. 



For når stålull i gatelys men med litt ekstra mørke kan se ut som på dette bilde over, så er det 
mye som forsvant ved Johanneskirken. 



Slik som dette bildet kan det se ut når det er helt svart ut. Og ekstra når det er klar himmel.
Her har jeg fått bra med stålullgnistrer og nesten hele karlsvogna med på bildet. 
Det er slike bilder som har den ekstra "wow" faktoren. 





Ekstra gøy er det når du finner en litt stor dam (sølepytt) som man kan plassere kameraet foran,
som da gir en spennende og ekstra faktor i bildet når du tar stålull bilder. 
Denne dammen var kanskje ikke større enn 60 cm bred og 40 cm lang, men det er nok med
et vidvinkelobjektiv. 

Så ja, jeg gleder meg veldig til mer lys og varmen, men vil savne muligheten til å ta 
stålullbilder og det spektakulære det bringer med.

Tusen takk for at du ville lese dette innlegget.

Følg meg gjerne her eller på instagram @stenehjem.photo

Del gjerne innlegget. 

Musikaluke.

En musikaluke.

 

Etter flere måneder med forberedelser, manus skriving, noter skrevet, auditioner og roller delt ut
så var det klart, vi har en #AlleTidersRockeMusikal.



Vi er (iallefall på deler av vestlandet) akkurat i gang med vinterferien, og det vil si, tiende klasse på
ungdomsskolen jeg jobber på har akkurat fullført musikal. 
Etter mange timer med terping, øving, synging, øving og alt som en musikal fører med, så er det klart,
21 februar er det endelig premiere på #AlletidersRockeMusikal.
Jeg var på torsdagen 23 februar å jobba med filming og fotografering.
Her vil jeg ligge ut noen bilder fra musikaldagen torsdagen.

Det skjer mye rundt en musikal. Det skal kobles lys, røykmaskiner skal kobles opp, mikrofoner skal
testes og mye mer som skal være klart.

 

Sminken skal påføres. 




Gitarer skal stemmes, piano og keyboard skal testet.






Musikalen er i gang.
Her har vi 14-16 år gamle ungdommer på scenen som skal synge mange sanger,
de skal driver med skuespill de neste timene.
Men siden jeg er på musikalen på torsdagen, så er det ikke en eneste nerve å se blant de. 
Det hele starter med at Jakub Zielinski kommer ut på scene kanten og ber folk slå mobilen på
lydløs, og ikke snappe eller spille candycrush under forestillingen.
Han har en fortellerrolle og en rolle på scenen.



Under forestillingen sitter lydmannen å følger med på monitorene, justerer lyd og følger tett med.

 









Denne musikalske opplevelsen vil sitte igjen lenge. Med gode skuespillere, fantastiske sanger og utrolige musikere.

Dette var en fantastisk avslutning på arbeidsuke og start før ferie. 
Jeg bruker en del tid av ferien på å redigere bilder fra musikalen, men det er noe jeg både koser meg med
og trivs godt med.

Ligger til et par bilder til av skuespillerne.
(Bildene jeg har brukt av skuespillere er tillatelse innhentet. Derfor disse bildene blir brukt)

Trym Hammer Heggholm


Trym og Jakub








Alle bilder er er tatt under ukontrollerte lysforhold, derav er ikke "beste" kvaliteten. 


Takk for at du leste innlegget mitt. 
Følg meg gjerne her og på instagram @stenehjem.photo

Del gjerne.

Nordlys på vestlandet, hva fikk jeg med på det siste bilde???

Nordlys på vestlandet.

 

Dagen i går startet som alle andre dager. Jeg står opp, bruker en evighet på å våkne,
jeg sjekker facebook, instagram og alt annet.
Jeg har fått noen "likes" på siste bilder på instagram, og 9 varsler på facebook, primært innlegg i 
grupper jeg er medlem av og irriterende spillforespørsler.

Men, på ene gruppen jeg er medlem av, der skriver en at det er meldt nordlys og ikke nok med det, 
så var det også meldt kaldt og veldig klart vær.
Det passet meg egentlig veldig dårlig.... for jeg skulle jobbe på musikal på jobben med foto og video.
Jeg ligger fra meg tanken om nordlys og nordlysfoto, gikk på jobb og planlagte heller musikalfotografering.

Ut over dagen glemmer jeg nordlys og er klar for musikal, filming og fotografering. Jeg tar en liten 
tur hjem mellom "vanlig arbeidsdag" og musikalen på kvelden. 
Jeg kommer hjem, spiser middag, skifter og reiser tilbake igjen på jobb. Der har jeg litt tid før 
musikalen, og ja, da sjekker jeg facebook igjen, og nordlys er igjen nevnt. 
Jeg tenker dette er typisk, dette er urettferdig. 
Men når musikalen starter, så er alt utenfor salen glemt. Jeg blir dratt med i musikalen, bra skuespill,
gode sanger og kjempe stemning. Jeg få tatt mange gode bilder, og musikalen nærmer seg slutt.
Jeg er super fornøyd med bildene, får snakket med noen foreldre så jeg kan bruke noen av bildene og pakker
sammen alt av utstyr og begynner å reise hjem.

På min tur hjem ser jeg på himmelen, den beveger seg og er et svakt grønt lys. Jeg kjører inn til siden, tar et test bilde, og ja 
nordlys.
Jeg begynner å stresse. For de som har tatt nordlysbilder vet, det tar bare noen minutter, så har det sluttet.
Jeg tenker på alle stedene jeg kan ta bilder fra. Til slutt bestemte jeg meg for Blommenuten, Øygardens
høyeste fjell, med sine 74 meter. Ja, ikke høyt.
Jeg kjører til nærmeste parkeringsplass, tar med meg kamera, stativ og lommelykt. Løper fra bilen, opp til stien, 
mot fjellet, opp fjellet og bort til krigs bunkersen. 

Med en puls på godt over 180, setter jeg meg ned, kameraet på stativet foran meg og tar nytt bilde
og jada, det er nordlys.



Som dere ser, det er en grei bue fra vest til øst, og om man ser på høyre siden av buen, er det tegn til "dans"
. Bilde er tatt mot nord og lysene du ser er fra Oen og Sture terminal.
Jeg tok et par bilder til, og de var ganske like. Og jeg håpet på litt mer aktivitet.




Som dere ser, det var ganske likt... en god stund. Men plutselig snur det.



Det ble litt mer bevegelse i selve buen. Det var ikke store bevegelser, men var ganske 
greit. Det var tross alt bare 2 grader og kraftig vind. 
Og jeg var kledd for musikal i jeans, cardigans og skjorte. Hadde også en jakke. 
Så mot slutten var jeg kaldere enn noen gang kan huske å ha vært. 
Men med disse bildene syntes jeg det var verdt det, selv om jeg våkna i dag og var fortsatt kald 
langt inn i ryggmargen. 

Men slike bilder er verdt det:


 

Dette var en gøy og spennende opplevelse, selv om jeg har opplevd nordlys her en gang
før. For det var ikke like klart da som i dag og jeg hadde ikke like bra utstyr.

Jeg vil avslutte dette innlegget med et bilde



Når jeg så dette bilde ble jeg usannsynlig glad.
Ikke bare fikk jeg nordlys bilde, men jeg fikk et stjerneskudd, en meteoritt eller komet.
Jeg lurte fælt på hva dette var, så postet bilde av det på et fotonettverk, og da 
ble det bekreftet!!!

Det var et fly! 

Men veldig kjekk opplevelse :-D

Takk for at du ville lese dette innlegget, og takk for at du deler innlegget??

Følg meg gjerne her på blogg og/eller på instagram @stenehjem.photo 

Ha en fantastisk kveld og helg. 

Min lille fotoblogg.

MIN LILLE FOTOBLOGG.

Hei.
Jeg har valgt å begynne å blogge.
Ja, tro det eller ei, jeg har faktisk det.
Grunnen til at jeg har begynt å blogge er fordi jeg ofte er ute
på fototurer, og da kan jeg ofte ta flere hundre bilder.

Av de hundrevis av bildene kan jeg ende opp med å bruke maks 5 bilder på min instagram profil.

Det hele startet med at jeg tidlig sommeren 2015 fikk meg et lite kompaktkamera.
Etter et par måneder med kompaktkameraet gikk jeg over til et speilreflekskamera, et Nikon D3200.
Nå har jeg oppgradert til et Nikon D7200. Dette kamerahuset jeg er usannsynlig fornøyd med.
Jeg blir ofte spurt om hva jeg liker å ta bilder av. 
Det spørsmålet er det en enkelt svar til. Jeg tar bilder av det meste.
Jeg har ikke bestemt meg for noe sjanger eller en spesiell ting jeg ønsker å ta bilder av, jeg liker å ta bilder
av det som jeg syntes er vakkert, magisk, trolsk, ja egentlig alt mulig.

Jeg har ikke bestemt meg enda hvor aktiv jeg kommer til å være på denne bloggen, men jeg vil nok
være litt aktiv hver uke med bilder tatt den uken og litt hvor og hvordan den fototuren har vært.

I begynnelsen vil det nok bli litt innlegg med gamle bilder og gamle fototurer da jeg sitter på en del bilder.

Om du ønsker å følge meg på instragram og ser tidligere bilder
så er det bare å gjøre det:


https://www.instagram.com/stenehjem.photo/


Håper du finner denne bloggen spennende og vil fortsette å følge mitt liv som hobbyfotograf. 

 

Ligger ved et par bilder fra tidligere.


Svellingen fyr, sen sommeren 2016.



Refleksjon av måke våren 2016

 


Frostkrystaller på strå, Januar 2017

 

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
hits